Historien

Det er mye å lære av historien, og mange historier å hente fra den. Det har vokst frem mye god design – og mange flotte trær – i Hedalen siden den gangen man ringte med sveivetelefon og kopierte med blåpapir. Nå er Hedda Hytter en moderne, teknologisk bedrift som ikke har glemt hvor vi kommer fra, og ikke glemmer hvor vi skal.

Det var en gang to karer som satt opp sin første hytte i Fledda, i Hedalsfjellet. Allerede her er man fristet til å gjette hvor navnet Hedda kommer fra, men så enkelt er det ikke. Hytta som kameratene Harald Arne Haugen og Odd Johan Kana stod bak i 1981 var derimot den aller første Bete Beitski-hytta, og det skulle gå nesten ti år før den første prototypen på en Hedda-hytte ble bygget i Hedalen.

Elementært
I 1990 var hyttearkitekt Jon Haug kommet på banen. Han var engasjert for å utvikle et nytt elementsystem for hytter, men han var også engasjert i absolutt alt som hadde med hytteliv å gjøre. Hans tanker var med på å danne grunnlaget for filosofien bak elementhyttene til Hedda Hytter. Om det var Haugs tanker om nærheten til naturen som fascinerte naturistene i Den Tyske Nudistforeningen vites ikke, men de ønsket en levering av 15 hytter i 1991. Dessverre ga ikke prosjektet noen netto fortjeneste, men ble skrinlagt, og kostet skjorta i stedet.

Borte bra
Bedre gikk det derimot i Japan, hvor en eksklusiv golfklubb, der et medlemsskap kostet 1,2 millioner, plutselig viste interesse for Hedda-hyttene. En delegasjon japanere, med direktører, tolk, et knippe sekretærer og en arkitekt – troppet opp i Hedalen. Og det var kanskje Jon Haugs beundring for og inspirasjon fra de gamle japanske trehusene med synlige konstruksjoner og dyp respekt for naturen de var bygget inn i, som gjorde at dialogen med den japanske arkitekten ble så bra. Språklige og kulturelle forskjeller stakk riktignok visse kjepper i hjulene videre i prosessen, men til slutt stod de helnorske hyttene der, blant japanske green’er og fairways. Og ikke nok med det. Under det fantastisk vellykkede OL på Lillehammer, hadde ordføreren i Lillehammer, antakeligvis i gledesrus, påstått at Norge skulle bygge en norsk landsby til Nagano-OL i 1998 dersom en tomt ble stilt til disposisjon. Det ble den, antakeligvis til ordførerens store overraskelse, og Hedda Hytter var med fra start. Jon Haug var med til Japan, for å tegne ut hvordan det hele skulle se ut, med bl.a. restaurant, pressesentrum, møtelokale og varmestue, for deretter å lage meeeget detaljerte tegninger. For som Jon Haug sa det i etterkant av dette japanske OL-eventyret: “Selv om japanerne kan engelsk, så kan de liksom ikke den samme engelsken som meg.” Veggbiten der OL-deltagerne skrev navnet sitt, ble skåret ut og befinner seg hos oss i Hedda Hytter den dag i dag.

Hjemme best
Selv om det er gøy for oss å vise at Hedda Hytters kvalitet taler et internasjonalt språk, er det først og fremst til fjells og til fjords her hjemme i Norge at det meste foregår. Det er her flesteparten av kundene befinner seg, det er her vi forstår oss best på naturen, sesongvariasjonene – og menneskene. Det er i Hedalsfjellet vi setter opp den første høystandardhytta i 2001. Det er her hjemme vi etablerer Skjåk Hedda i 2002 og her Suldal Hyttebygg starter produksjon av Hedda-hytter i 2003. Det er her vi utvikler stadig nye Hedda-hytter. Det er på Hurtigruta vi feirer 25-årsjubileet i 2007. Det er her vår hyttearkitekt Jon Haug pensjonerer seg i 2009 og slipper til de spennende arkitektene i KIMA Arkitektur, som skal føre selskapet videre mot ukjente horisonter.

Fremtiden
Hedda Hytter kommer til å være akkurat som før, med andre ord forandre seg kontinuerlig. Målet er ikke å ta de store kvantesprangene, men å være innovative innenfor den tradisjonen vi forholder oss til. Vi håper også at fremtiden gjemmer en mulighet til å utvikle en hytte for akkurat deg.